Den fascinerende historien om dB går tilbake til tidlig på 1900-tallet. Verden ønsket en standardenhet for å måle den varierende lydstyrken. Etter hvert som industrien ekspanderte og teknologien avanserte, var det et presserende behov for å måle lyd konsekvent og meningsfullt.
I 1924 var scenen satt for at en stor amerikansk elektroingeniør, A.H. Taylor, skulle tre frem. Det var han som unnfanget ideen om desibel. Taylor var som en mestermagiker. Han hentet inspirasjon fra den logaritmiske skalaen, et nøkkelverktøy i matematikk og fysikk. Han tilpasset den på en genial måte for å måle lyd. Dette nye logaritmiske systemet fanget detaljene i lyd. Det gir en mer presis og håndterbar representasjon av dens enorme omfang.
Taylors dB-skala var som en stor illusjon. Den forvandlet lydteknikk. Den ga en ny måte å uttrykke lydens intensitet på. Og den gjorde det konsist og meningsfullt. Den åpnet nye muligheter for musikere, lydteknikere og forskere. De kunne nå stille inn lydnivåer på forskjellige steder og gjøre det enklere og mer nøyaktig.
Gjennom årene ble dB-skalaen det vanlige språket for lydmåling. Den krysset landegrenser og forente et globalt fellesskap av lydfans og -proffer. Dette er evnen til å komprimere et bredt spekter av lydvolumer til et kort, logaritmisk format. Den muliggjorde universell kommunikasjon og samarbeid. Det var som et felles språk som forente mennesker fra alle samfunnslag.