Høringslyder som ikke er ekte? Her er hva hjernen din gjør

Har du noen gang hørt en svak ringing i ørene når alt rundt deg er stille? Eller trodd at noen ropte navnet ditt når ingen var der? Hvis ja, så er du definitivt ikke alene.

Dette er eksempler på fantomlyder. Disse er lyder som hjernen din lager uten noen ekstern kilde. For noen kommer og går de. For andre er de konstante.

La oss sammen utforske to vanlige former for fantomlyd: tinnitus og hørselshallusinasjoner. De høres kanskje uvanlige ut, men de er vanligere enn du tror. Og de forteller oss mye om hvordan hjernen behandler lyd, selv når det faktisk ikke finnes noen lyd.

Vi skal se på hva som forårsaker disse opplevelsene, hvordan de påvirker mennesker, og hva vitenskapen har oppdaget om hvorfor de skjer.

Fordi noen ganger er stillheten egentlig ikke stille i det hele tatt.

Den vanligste fantomlyden

Tinnitus er når du hører en lyd som ikke kommer fra omverdenen. Folk beskriver det som ringing, summing, summing eller til og med hvesing. Det er ikke en sykdom, det er mer et symptom, og det er faktisk den vanligste typen fantomlyd.

Hva er tinnitus?

Tinnitus oppstår når hjernen skaper en illusjon av lyd. I de fleste tilfeller er det subjektivt. Det betyr at bare personen som opplever det kan høre det. Mye sjeldnere er objektiv tinnitus, hvor en lege også kan oppdage lyden, ofte forårsaket av blodstrøm eller muskelbevegelse i øret.

Det finnes ingen enkelt lyd eller volum; den kan være myk, høy, høyfrekvent eller lav. For noen forsvinner den ut og inn i løpet av dagen. For andre er den konstant og dypt plagsom og irriterende.

Hva forårsaker det?

Tinnitus har mange mulige årsaker:

• Hørselstap, spesielt aldersrelatert eller støyindusert
• Høy støyeksponering, som konserter eller industriarbeid
• Ørebetennelse, voksopphopning eller skade
• Stress og angst
• Visse medisiner, som høye doser aspirin eller antibiotika

Det disse triggerne har til felles er at de reduserer eller forvrenger signalene hjernen mottar fra øret. Som svar «fyller hjernen ut hullene» ved å lage lyd.

Forskere tror dette er relatert til nevroplastisitet - hjernens evne til å omorganisere og tilpasse seg. Når normal input fra øret forstyrres, kan hjernen «skru opp volumet» i den hørbare hjernebarken for å kompensere.

Hvor vanlig er det?

Tinnitus er vanligere enn mange tror. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO), det rammer over 740 millioner mennesker globalt, og omtrent 120 millioner opplever det som en kronisk tilstand som plager dem daglig. Det er nesten 1 av 10 personer over hele verden, ganske mange, ikke sant?

Det er vanligst hos voksne over 50 år, men kan ramme alle, inkludert unge mennesker som er utsatt for høy støy, noe som blir mer og mer vanlig i dag.

Hvordan hjernen skaper lyd uten lyd

Dessverre er tinnitus et hjerne-"problem". Selv når ørene er skadet eller ikke lenger sender klare lydsignaler, forblir hjernen aktiv til enhver tid. Den prøver å kompensere for manglende lyd. Dette kan føre til oppfatning av lyd som faktisk ikke er der.

Hjernens plastisitet og auditive hull

Når du mister deler av hørselen, enten det er på grunn av aldring, høy lyd eller skader, blir ikke hjernen stille. I stedet prøver den å fyll inn hullene. Det øker aktiviteten i den hørbare hjernebarken – den delen av hjernen som behandler lyd. Dette kalles sentral forsterkning. Tenk deg å skru opp volumet på stereoanlegget ditt når en sang spilles lavt. Det er det hjernen gjør når den registrerer redusert input.Den begynner å skru opp systemet, men ved å gjøre det kan den starte å lage lyd på egenhånd, fascinerende.

Hørselsbarken på overdrive

Hjerneskanninger støtter dette. Personer med tinnitus viser ofte unormale mønstre av nevral aktivitet i hørselsbarken. Noen områder blir overaktive, mens andre ikke fungerer som de skal. Studier Ved hjelp av fMRI (funksjonell magnetisk resonansavbildning) har det vist seg at selv i fullstendig stillhet «lyser» de auditive hjerneområdene til personer med tinnitus opp, som om ekte lyder ble spilt av.

Denne ideen ligner på fantomlemsyndrom, der en person føler smerte eller følelser i en lem som har blitt amputert. Hjernen fortsetter å sende signaler, selv når den fysiske kilden er borte. Med tinnitus fungerer kanskje ikke ørene som de skal, men hjernen fortsetter å produsere lyden den forventer å høre.

Dette forklarer også hvorfor høreapparater noen ganger kan hjelpe. Ved å gjenopprette mer normal input til hjernen, reduserer de hjernens behov for å «finne opp» lyd. I mange tilfeller kan dette gjøre tinnitus mindre merkbar eller til og med føre til at den forsvinner helt.

Auditive hallusinasjoner

Tinnitus er vanligvis en enkel lyd, som for eksempel en summing, summing eller en høyfrekvent tone i ørene våre. Men noen hører komplekse fantomlyder, som stemmer, musikk eller samtaler. Disse kalles hørselshallusinasjoner. De er ikke det samme som tinnitus og har ofte svært forskjellige årsaker.

Utover enkle lyder

Hørselshallusinasjoner innebærer å høre strukturerte, meningsfulle lyder. Et vanlig eksempel er å høre noen snakke når ingen er der. Noen hører musikk spille i bakgrunnen eller spesifikke fraser som gjentas. Disse lydene føles ekte og virker ofte som om de kommer utenfra hodet, selv om det ikke finnes noen reell kilde.

I motsetning til tinnitus, som har en tendens til å være nøytral eller irriterende, har hørselshallusinasjoner ofte emosjonelt innhold. De kan være trøstende, forstyrrende eller forvirrende. I mange tilfeller skaper hjernen fullstendige sensoriske opplevelser som virker knyttet til hukommelse, frykt eller tro.

Hvem opplever dem?

Disse hallusinasjonene er mest kjent ved psykiatriske tilstander som schizofreni eller alvorlig depresjon, hvor stemmer kan være hyppige, høye og plagsomme. De forekommer imidlertid også hos personer uten en reell diagnostisert psykisk lidelse.

De kan skje under sorg, spesielt kort tid etter å ha mistet en man er glad i, for eksempel. Noen hører stemmen til personen de har mistet. Andre hører dem si et siste farvel, eller et de aldri fikk sjansen til å si. Disse opplevelsene beskrives ofte som levende og følelsesmessig intense, men er vanligvis ikke tegn på psykisk lidelse.

Personer som er søvndepriverte, traumatiserte, har epilepsi, eller er i ferd med å våkne eller sovne, kan også høre ting som ikke er der. Dette er en tilstand kjent som hypnagogi. Under visse omstendigheter blir hjernen utmattet eller overstimulert, noe som resulterer i produksjon av lyder som ikke eksisterer.

Det finnes en studie som viste at opptil 10 % av befolkningen opplever en eller annen form for hørselshallusinasjon i løpet av livet, ofte kortvarig og uten sykdom. Dette viser at grensen mellom «normal» og «unormal» persepsjon ikke alltid er så klar som vi tror.

Skape sunnere lydmiljøer

Enten du har tinnitus, sliter med å konsentrere deg, eller bare er overveldet av støy, har omgivelsene dine en betydelig innvirkning på hvordan hjernen din behandler lyd. Mange er ikke klar over hvor mye den akustiske kvaliteten på et sted påvirker spenningen, konsentrasjonen og den mentale helsen deres.

Hvordan lyd former sinnstilstanden vår

Hjernen behandler lyd konstant, selv når du ikke følger med. I rom med ekko, etterklang eller bakgrunnsstøy må hjernen jobbe hardere for å filtrere ut det som ikke betyr noe, noe som kan føre til at du føler deg raskere sliten. Dette kan også øke mental utmattelse og gjøre tilstander som tinnitus verre.

På den annen side lar stille og velbalanserte rom hørselssystemet ditt slappe av. Mindre støy betyr mindre anstrengelse. Det hjelper hjernen din å fokusere på viktige lyder, som tale eller musikk, uten å anstrenge sansene dine.

Rollen til akustiske paneler

En måte å forbedre lydmiljøet på er å bruke akustiske paneler. Disse materialene absorberer overflødige lydrefleksjoner i et rom. Det betyr mindre ekko, klarere tale og et mer komfortabelt rom. Steder som for eksempel hjem, kontorer, terapirom eller studioer, og mer kan behandles.

De er ikke begrenset til profesjonelle eller musikere. Akustiske paneler kan hjelpe alle som trenger et mer avslappet og konsentrert miljø. Kanskje du jobber hjemmefra, har sensoriske følsomheter, eller bare ønsker litt fred og ro etter en lang dag.

Dette handler om å skape et rom der hjernen din ikke trenger å kjempe for å høre tydelig. Den lille endringen kan utgjøre en stor forskjell.

Hvordan behandler du fantomlyder?

Bedre akustikk kan redusere stress og lette den mentale belastningen fra uønsket støy. Mange som sliter med tinnitus eller hørselshallusinasjoner trenger mer strukturert støtte. Den gode nyheten er at fantomlyder ofte kan håndteres, selv om de ikke kan behandles fullstendig.

Håndtering av tinnitus

Som vi vet finnes det ingen universalløsning for tinnitus, men flere tilnærminger kan bidra til å redusere virkningen.

• Lydterapi bruker bakgrunnsstøy, som hvit støy, rosa støy eller myke naturlyder, for å gjøre ringingen mindre merkbar og hjelpe hjernen med å flytte oppmerksomheten bort fra den. Noen drar også nytte av tilpassede maskeringsspor som retter seg mot bestemte frekvenser.
• Kognitiv atferdsterapi (CBT) er en av de mest effektive behandlingene. Den fjerner ikke lyden, men den bidrar til å redusere den emosjonelle ubehagen den forårsaker.
• Høreapparater kan være svært nyttige for personer med hørselstap. Ved å forbedre vanlig lyd minimerer de kontrasten mellom stille lyd og tinnitus, noe som gjør den falske lyden mindre tydelig.
• Stressreduksjon er en viktig faktor. Tinnitus forverres ofte med angst, tretthet eller perioder med mye stress. Mindfulness, trening og søvnhygiene kan bidra til å holde symptomene håndterbare.

Behandling av komplekse auditive opplevelser

Behandling for personer som hører strukturerte fantomlyder, som stemmer eller musikk, bestemmes av årsaken. Hvis det er relatert til en psykologisk eller nevrologisk lidelse, kan behandlingen omfatte:

• Samtaleterapi for å utforske emosjonelle triggere eller traumer
• Medikasjon, hvis symptomene er alvorlige eller vedvarende
• Forbedrede søvnrutiner, siden hallusinasjoner ofte oppstår når hjernen er sliten eller overstimulert

Selv i ikke-kliniske tilfeller fortjener disse opplevelsene oppmerksomhet. Målet er ikke å stilne hjernen fullstendig, men å støtte den, slik at den ikke trenger å jobbe så hardt for å forstå verden.

Fantomlyder kan virke rare, men de er vanligere og mer menneskelige enn folk flest tror. Enten det er en ringing som aldri forsvinner eller en stemme som egentlig ikke er der, er disse opplevelsene påminnelser om hvor aktiv og responsiv hjernen er, selv i stillhet.

De kan være frustrerende. Noen ganger kanskje til og med skremmende. Men de er heller ikke din feil. Disse lydene er ikke tegn på svakhet eller fantasi. De er hvordan hjernen reagerer på forandring, tap eller stress. Og selv om de ikke alltid forsvinner helt, kan de forstås, håndteres og mykes opp.

Enkle ting som et roligere rom, et roligere sinn eller litt bakgrunnslyd kan gjøre mye. Og det samme kan det å snakke med noen som forstår.

Hvis du eller noen du bryr deg om hører lyder som egentlig ikke er der, så vit dette: du er ikke alene. Og du innbiller deg det ikke. Stillheten er kanskje ikke stille, men den trenger heller ikke å være høy for alltid.

Ytterligere lesestoff og referanser:

• Baguley, DM, McFerran, DJ, & Hall, DA (2013). Tinnitus. The Lancet, 382(9904), 1600–1607. https://doi.org/10.1016/S0140-6736(13)60142-7

• Johns, LC, og van Os, J. (2001). Kontinuiteten av psykotiske opplevelser i den generelle befolkningen. Klinisk psykologisk oversikt, 21(8), 1125–1141. https://doi.org/10.1016/S0272-7358(01)00103-9

• Mühlau, M., Rauschecker, JP, Oestreicher, E., Gaser, C., Röttinger, M., Wohlschläger, AM, ... & Sander, D. (2006). Strukturelle hjerneforandringer i tinnitus. Hjernebarken, 16(9), 1283–1288. https://doi.org/10.1093/cercor/bhj070

• Roberts, LE, Eggermont, JJ, Caspary, DM, Shore, SE, Melcher, JR, og Kaltenbach, JA (2010). Ringende ører: Nevrovitenskapen bak tinnitus. Tidsskrift for nevrovitenskap, 30(45), 14972–14979. https://doi.org/10.1523/JNEUROSCI.4028-10.2010

• Verdens helseorganisasjon. (14. februar 2023). WHO fremhever tinnitus som et folkehelseproblem. https://www.who.int/news/item/14-02-2023-who-highlights-tinnitus-as-a-public-health-concern